Malte, humle, gjær og vann: det trengs ikke mer for å lage friske, ekte og smakfulle håndverksøl! Våre er de ekte italienske produsert av mesterbryggere av høyeste kvalitet og prisvinnere, som bare bruker råvarer av kvalitet som fremhever duften, med fokus på å lage et unikt og uforlignelig håndverksprodukt, med aromaer som gir følelser som ikke kan reproduseres av de store ølindustriene. I vår butikk kan du finne online salg av våre ekte italienske håndverksøl til en utmerket pris: la deg bli transportert av de ravfargede eller mørke, søte eller bitre tonene og gjør kvelder med vennene dine mer moro.
På vår portal tilbyr vi kun nettbutikk for ekte italienske håndverksøl av utmerket kvalitet. Øl med karakter og kvalitet, resultat av fantasi, engasjement og ferdigheter blant de håndverksprodusentene. Ekte øl, viktig, i stand til å gjøre drikkingen til en unik opplevelse.
Oppdag hele utvalget av Spaghetti&Mandolino.
Har du noen gang lurt på hva etymologien til termen "øl" er? Det italienske ordet øl stammer faktisk fra det tyske "Bier" og er et lån som går tilbake til omtrent 1500-tallet. Også på andre språk kommer ordet som beskriver denne kjente internasjonale drikken fra det tyske "Bier": på fransk "bière", på engelsk "beer", på nederlandsk "bier".
Dette er imidlertid ikke den eneste måten å referere til øl på, ettersom man på engelsk også bruker "ale". I antikken refererte dette ordet utelukkende til øl uten humle, mens det i dag refererer til høyt fermentert øl.
Og hvorfor kalles den "cerveza" eller "cerveja" på spansk og portugisisk? Denne formen stammer fra latin "cervēsia" eller "cer(e)vīsia", og er sannsynligvis et mediterransk preindoeuropeisk levn som "cerea" eller "caelia", en gjæret drikk brukt i romersk Spania.
Ja, det finnes skriftlige kilder som bekrefter tilstedeværelsen av denne drikken i det gamle Egypt og i Mesopotamia, så vi snakker omtrent om 5. årtusen f.Kr.
Faktisk kan mer eller mindre alle korn som inneholder visse sukkerarter få en spontan gjæring, så det er mulig at drikker lignende øl har blitt utviklet mer eller mindre over hele verden når ulike folkeslag ble kjent med korn.
I Mesopotamia ble det funnet en sumerisk tavle fra omtrent 6000 år siden, som viser noen personer som drikker en væske med sugerør laget av strå fra en felles beholder. Det ble også funnet det som muligens er den eldste eksisterende oppskriften på øl: i et sumerisk dikt som hedrer Ninkasi, gudinnen for ølproduksjon, beskrives produksjon av øl fra bygg ved hjelp av brød.
Og fra Egypt og Mesopotamia, fremover i tid, finner vi også vitnesbyrd om kjennskap til øl blant grekerne.
For de tidlige romerne var denne drikken av stor betydning, men i republikansk tid ble den overgått av vin.
I middelalderen var det en av de mest utbredte drikkene og ble konsumert daglig av alle sosiale klasser, selv om historisk har øl vært mer knyttet til et lavere samfunnslag.
I løpet av middelalderen forble øl en husaktivitet og først fra 1400- og 1500-tallet begynte produksjonen gradvis å bli en håndverksaktivitet, og puber og klostre begynte å produsere det selv for masseforbruk.
Med den industrielle revolusjonen ble industrialiseringen av øl en realitet, takket være innovasjoner i ølproduksjonsprosessen, som innføringen av termoeter og densimeter, viktige verktøy for forbedring av teknikken.
Vi kommer til 1900-tallet, der de første ølproduksjonene i Italia var Wührer fra Brescia, Pasqui fra Forlì, Peroni fra Vigevano og Roma og Moretti fra Udine.
Slik har øl krysset epoker, stammer og folk. Selvsagt snakker vi ikke om drikken som er kjent i dag, ettersom prosedyrene og smaken sikkert er forskjellige, men alt dette gir en forståelse av historien som er pakket inn i et enkelt krus.
Det som vanligvis kalles typerøl, er faktisk de såkalte øl-stilene. Hver stil er preget av spesifikke råvarer, produksjonsprosess og organoleptisk profil.
Denne klassifiseringen lar oss umiddelbart forstå hvilken øl vi har å gjøre med.
For eksempel, hvis man snakker om Pils, Pilsnere eller Pilsener, vet man sikkert at det er en klar og gjennomsiktig øl med lav gjæring, med en smak preget av en klar bitterhet.
Weizen derimot er en høy gjæring øl, lett kremet, med en lys uklar farge og en søtlig smak med en markant syrlig note.
En annen stil som er veldig kjent og som er spesielt populær om sommeren, er helt klart Blanche: fyldig og tett, nesten melkeaktig. Mindre filtrert enn de forrige og med en viktig fruktig ettersmak.
Også IPA har en meget fruktig og blomsteraktig smak, men konsistensen er forskjellig: den er faktisk mindre fyldig enn Blanche, men kroppen forblir av medium intensitet.
IPA er akronym for Indian Pale Ale og er en øl som stammer fra England på 1700-tallet.
Det er en høy gjæring øl preget av en kraftig bitterhet, takket være den store mengden humle som brukes. Fargen på IPA varierer fra veldig lys gul til mørk gyllen.
Basert på type gjæring, er en viktig ølstil Lambic: de tradisjonelle ølene fra klosterproduksjon, opprinnelig fra Belgia.
De er preget av spontan gjæring, takket være virkningen av gjæren i luften som angriper sukkeret i mosten som får stå i åpne tanker.
Dette er øl med høy syrlighet og spesielle aromaer.
Som for vinprøving, er også for øl glasset et fundamentalt verktøy som hjelper oss med å oppfatte og verdsette alle organoleptiske egenskaper til drikken foran oss.
Bredde på kanten og vidde er de to mest viktige kriteriene for formen på glasset.
Bredden på kanten er en egenskap som følger intensiteten av aromaene: et bredt kant fremmer spredningen av aromaene, mens en smal tvinger dem til å konsentrere seg.
Så hvis man må smake på en øl med delikat aroma, er det bedre å bruke et glass med en smalere kant.
Når det gjelder vidden på glasset, er det funksjonelt for spredningen av karbondioksid og holdingen av det produserte skummet.
Smale glass begrenser spredningen av gassen og holder igjen skummet, mens de bredere vanligvis fremmer spredningen av CO2 og dermed oppløsningen av skummet.
✔ Du har lagt til produktet i handlekurven din!