Det finnes et fantastisk sted i Frankrike som er delt i to av en elv, Loiret. På begge sider er det ordnede og gamle vinmarker. Langs den store elven ligger Sancerre på høyre bredd, mens Puilly-sur-Loire ligger på venstre bredd. To steinplattformer krysset av vann. Det fantastiske er at platået i Sancerre er laget av kalkstein og silisium, mens Puilly-sur-Loire platået er laget av harde porfyrer. På begge områdene dyrkes den samme druesorten, Sauvignon blanc.
Jeg husker en vinmaker ved en smaking med en bøtte med vann på bordet sitt. Jeg så at han dyppet steinene og så luktet på dem. Jeg forsto ingenting. Jeg gikk nærmere, og han sa: "Vil du kjenne den mineralske duften av silisium?". Jeg prøvde. Jeg dyppet steinen i vannet og sniffet. Det kom en spesiell duft, typisk for når man går inn i huler eller marmorgruver. Det var en duft der. Så tok den samme vinmakeren opp to andre steiner og slo dem mot hverandre, noe som skapte gnister. Jeg nærmet meg de to steinene og kjente lukten av den røkne porfyren fra vulkansk jord. En følelse av flint og grafitt.
Hva er poenget med alt dette? Det er forskjellen i mineralitet som kan finnes i Sauvignon-druer produsert i Sancerre og Pouilly. Det er en grunn til at disse vinene er så forskjellige fra hverandre. Så mineralsk er ikke bare et begrep som høres bra ut når man smaker, selv om det ofte blir brukt på en forvridd måte.
Mineraliteten fra vinmakerne i Loire er så merkbar at vinen som produseres i Pouilly-sur-Loire kalles Pouilly fumè. Hver jord er ladet med mineralstyrke for vinen. Tenk på elegansen til de store Baroli produsert på leiråder i Langhe, vinene som kommer fra de senesiske leirene, de intense traminerne på porfyrene i Terlano, sangiovesene på steinene i Bolgheri, garganegaene på de små vulkanene i Soave, de karakteristiske Etna Rossi og så videre.
Men hva er de mineraldefinerte duftene?
Skrifer, bensin, grus, grafitt, hydrokarboner, blekk, olje, flint, saltvann, silisium.
Noen av dere vil kanskje rynke nesen. Olje? Bensin? Hydrokarboner? Blæære? Så gjør et eksperiment. Ta en god riesling fra Ren-dalen eller Mosel. Men hvis du ikke vil reise så langt, ta turen til Valtenesi på den bresianske bredden av Garda og prøv en. Sniff og du kan ikke unngå å kjenne duften av hydrokarbon. I noen tilfeller er den så sterk at den kan forveksles med en defekt av de som ikke liker for karakteristiske viner. I dette tilfellet er det et resultat av vinifiseringen, og aromaen stammer dermed fra druene. I andre tilfeller frigjør jorden komponenter og aromatiske forkjøpere som preger de olfaktoriske kvalitetene.
Vanligvis finnes mineraliteten alltid i viner som er spesielt rene, klare, hvor oppfatningen av de aromatiske komponentene er tydelig.
Mineralitet er et karaktertrekk som man oppfatter når avkastningen på planten er lav.
Mineraliteten i en vin oppfattes når den lagres, spesielt i
hvite viner. Spesielt med de vinene som kommer fra vulkanske jorder. Noen ganger åpner de seg, og det virker som om man har skutt et skudd… jeg overdriver!
Husk alltid at det å finne dette karaktertrekket i en vin hever prestisjen og gjør den mye mer interessant. Prøv å finne mineraliteten!
Fabio De Vecchi
S&M
