Når man forestiller seg Toscana, dens territorier og viner, kan man ikke unngå å tenke på Chianti. Ordet “Chianti” er faktisk et av de mest kjente italienske uttrykkene i verden. Selvfølgelig er það ikke den eneste røde vinen som har gjort Italia berømt i verden. Det er nok å tenke på andre toskanske viner som Brunello di Montalcino, Montepulciano eller DOC Bolgheri med sine bordaux-druer: Cabernet Sauvignon, Cabernet Franc, Merlot og Petit Verdot. Historien om Chianti-vinen er fascinerende og fortjener å bli fortalt. Oppdag sammen med oss opprinnelsen til denne edle røde vinen, forskjellen mellom Chianti og Chianti Classico, og hvilke som er de beste matkompatibilitetene.
Tenk at det første notarielle dokumentet der navnet Chianti omtales i forbindelse med vinen produsert i dette området ble oppdaget i 1398. Allerede på 1600-tallet var eksporten til England ikke lenger sporadisk.
I 1716 fastsatte storhertugen av Toscana, Cosimo III, grensene for Chianti-produksjonsområdet i et område mellom byene Firenze og Siena, hvor den homonyme vinen ble produsert, som allerede da hadde stor suksess.
I begynnelsen av 1900-tallet, når populariteten til Chianti-vinen økte for hvert år og produksjonsområdet ikke lenger klarte å møte den økende nasjonale og internasjonale etterspørselen, begynte man å produsere vin utenfor Chianti-området avgrenset i 1716, men kalte det fremdeles “Chianti”.
I 1924 grunnla produsentene “Konsortiet for beskyttelse av typisk Chianti-vin og dens opprinnelsesmerke” for å beskytte produksjonen. Symbolet som ble valgt fra begynnelsen var Gallo Nero, det historiske emblemet til den gamle militær ligaen i Chianti, avbildet blant annet av maleren Giorgio Vasari i sin “Allegori av Chianti” på taket i Salone dei Cinquecento, Palazzo Vecchio i Firenze.
I 1932 ble suffikset “Classico” lagt til gjennom et spesifikt ministerdekret for å skille between Chianti produsert i opprinnelsesområdet. Siden den gangen er Chianti-vinen den som produseres utenfor det geografiske området kalt “Chianti” (i forskjellige områder som ofte legges til navnet: Chianti Rufina, Chianti Colli Senesi, Chianti Colli Aretini, Chianti Colli Pisani), mens Chianti Classico er vinen produsert i opprinnelsesområdet kalt “Chianti”.
Fremdeles i dag eksisterer det en viss forvirring mellom hva Chianti og Chianti Classico er, en forskjell som fra forbrukerens ståsted ofte ikke blir sett. I virkeligheten er suffikset Classico veldig viktig: det skiller Chianti Classico-vinen fra Chianti-vinen: to forskjellige Denominazione d’origine kontrollert og garantert (DOCG), med et regulativ, et produksjonsområde og et beskyttelseskonsortium.
Regulativet forutsetter følgende underområder av betegnelsen: Colli Aretini, Colli Fiorentini, Colli Senesi, Colline Pisane, Montalbano, Montespertoli, Rùfina og to typer: Superiore og Riserva.
Chianti Classico er en av de mest edle vinene i verden, produsert på 70 tusen hektar landområde i et område som omfavner 8 kommuner: Greve in Chianti, Barberino Val d’Elsa, Tavarnelle Val di Pesa og San Casciano in Val di Pesa i provinsen Firenze; Castellina in Chianti, Gaiole, Radda, Castelnuovo Berardenga og en del av kommunen Poggibonsi i provinsen Siena.
Den har en skinnende rubinrød farge, som går mot granatrød og en dypt vinøs aroma. Smaken er tørr, smakfull og med tiden tenderer mot myk og fløyelsaktig.
Chianti Classico må lagres i minst 11 måneder (den kan slippes til forbruk fra 1. oktober året etter høsten) og ha en minimum alkoholinnhold på 12°.
Alkoholinnholdet stiger til 12,5° for Riserva, som krever en minimum modning på 24 måneder, hvorav minst 3 på flaske. Sammenlignet med Chianti Classico, er Riserva en mer edel vin, med større finesse, langvarig aroma og renere smak.
Karakteristikker ved Chianti er de som knyttes til den viktigste druesorten i blandingen, det vil si Sangiovese. Modningen i tre, i beholdere av forskjellig størrelse avhengig av “stilen” ønsket av produsenten, bidrar til å myke opp smaksopplevelsen. Chianti, enten klassisk eller ikke, er en strukturert og harmonisk rødvin.
Normalt anbefales det å åpne flasken med Chianti minst en time før degustasjonen. Kanskje enda noen timer mer i tilfellet av en Chianti med lengre modning eller som har tilbrakt lang tid på kjelleren. Bruk et glass av middels-stor størrelse, baloon eller med bred lys for å tillate spredning av aromaene, den ideelle temperaturen varierer mellom 16-18°C avhengig av vintypen som blir smakt.
Chianti er en vin som egner seg for kombinasjon med betydelige pastaretter og kjøttretter tilberedt på grill eller stekt. Ja, derfor til rettene fra den toskanske tradisjonen, fra grønnsaksupper (Ribollita) til grillet og stekt rødt kjøtt. Versjoner “Riserva” viser det beste i form av struktur og aroma, og kan uten problemer kombineres med vilt som villsvin.
Francesco Scuderi
Vi anbefaler å nyte
✔ Du har lagt til produktet i handlekurven din!