Dill, som har det vitenskapelige navnet Anethum graveolens L., er en urt med små gule blomster som tilhører familien Umbelliferae.
Den stammer fra Midtøsten og bladene ligner veldig på de til fennikel og anis, men skiller seg ut for en mye mer spiss og markant smak.
Tradisjonelt brukt i indisk matlaging, er den i dag utbredt som en vill plante og aromatisk plante (her finner du vårt utvalg av aromatiske planter) også i store deler av Europa, spesielt i områder med et ganske kjølig klima, fra nord-Italia til Sverige.
Dets navn stammer fra det greske "Dill" (Anis), som igjen kommer fra det gamle egyptiske. Dette termen kan oversettes med “fjerne sykdommer” med henvisning til dens egenskaper utnyttet i antikken i folkemedisin.
Det spesifikke epitetet graveolens stammer fra latin « gravis » (sterk) og « olens » (duft), med henvisning til dens karakteristiske aromatiske noter.
Dillplanten kan nå en høyde på en meter og blomstrer i juni/juli og produserer små gule blomster samlet i skjermformede blomsterstander med fem kronblader. Bladene er trådformede, med en karakteristisk grønn-blå farge.
Bladene og frøene til dill er svært aromatiske: dette har gjort at det er mye brukt i Tyskland, Øst-Europa og Skandinavia, og også i India og mange andre land i verden, for det meste i retter med fisk.
Dill kan også brukes til å krydre salater, egg, skjell og poteter.
Det er ikke uvanlig i de skandinaviske landene å finne brød smakfullt krydret med dill, og dills blad er utmerket til å krydre ulike myke oste.
I Hellas pleier de å bruke dem for å gjøre fetaen mer appetittvekkende eller for å lage aromatiske sauser basert på yoghurt.
Dill har blitt brukt i antikken som et naturlig middel for å kurere ulike plager: grekerne trodde at denne planten kunne berolige epileptiske anfall og fremme produksjonen av melk hos ammene.
Romere mente at den hadde egenskaper til å øke fysisk styrke, så mye at den ble brukt til å krydre særlig maten til gladiatorene. Også egypterne verdsatte dens fordeler, men som et beroligende middel.
I middelalderen oppdaget man dens gunstige effekter på magen og tarmen, og den ble derfor brukt som et middel for ulike fordøyelsesproblemer, i infusjon, gjerne i kombinasjon med andre planter.
I tillegg, hvis dillfrø tygges, friske de opp pusten.
En kuriositet her er at i fortiden i USA ble de gitt til barn for å tygge i kirken for å få dem til å være stille under de lange sermoniene sammen med fennikelfrø, så mye at de ble kalt "meeting seed" (møtes frø). Så man kan si at dill var forløperen til tyggegummi!
Mida Muzzolon
Vi anbefaler å nyte
✔ Du har lagt til produktet i handlekurven din!
