Italia har en rik gastronomisk tradisjon, misunnelig av alle andre land. Hver region har sine egne tradisjoner og skikker som fra generasjon til generasjon blir videreført og av og til gjenskapt med et moderne preg. Juleferien er spesielt rik på typiske retter, og vi hos Spaghetti & Mandolino har samlet i denne seksjonen alle delikatessene som typisk konsumeres i denne perioden, produsert kun av de beste italienske produsentene.
Vis filtre
På førsteplass, som symbolsk rett for juleferien, står uten tvil linser. Allerede på romertiden var de kjent for sine egenskaper (de er rike på vitaminer og jern) og ble konsumert på den første dagen av året som et symbol på lykke. Tidligere var det faktisk vanlig å gi bort en liten pose med linser den 31. desember. Troen på at denne belgfrukten bringer lykke og velstand kommer hovedsakelig fra formen som ligner på gullmynter, spesielt når de er kokt, da de øker i volum og gir inntrykk av vekst.
Sammen med linsene finner vi ofte cotechino eller zampone, tradisjonelle svinekjøttprodukter fra Nord-Italia. Begge inneholder kjøtt, fett og svinehud malt med salt, krydder og vin. Den eneste forskjellen mellom de to ligger i innpakningen: zampone er dekket med svinefoten, mens cotechino ligger i tarmen. Bland de forskjellige cotechinoene tilbyr vi den økologiske forkokte varianten fra Salumificio Pedrazzoli, den første italienske pølseprodusenten som lager økologiske kjøttprodukter. Cotechino og zampone er fete matvarer, en egenskap som i tidligere tider gjorde dem til symboler på overflod og velstand, så de er også utmerkede for det nye året.
For å avslutte, sødmen fra turrón og mandorlato er ideell for å feire juleferien sammen. Basert på honning og sukker, fylles disse med mandler, men også med valnøtter, peanøtter og hasselnøtter. Som linsene har også turrón sin opprinnelse i romertiden, mens mandorlato stammer fra Cologna Veneta, på tidene til Serenissima.
På julaften er pandoro og panettone uunnværlige desserter på alle italienske bord. Deres opprinnelse er knyttet til Scaligeri-familiene (eller Della Scala) fra Verona og Sforza-familien fra Milano, henholdsvis i det 13. og 15. århundre.
Pandoro er spesielt knyttet til figuren Cangrande Della Scala, en entusiast for kunst og kultur som beskyttet flere politiske flyktninger og kunstnere, inkludert Dante Alighieri. Pandoro ble derfor født i denne historisk-kulturelle konteksten, kjent den gang som "nadalin". Det sies at kokken til Scaligeri-familien, for å feire den første julen til familien i Verona, lagde nettopp nadalin, en lav kake formet som en stjerne, dekket med glasur og fylt med rosiner og pinjekjerner.
Den moderne pandoroen ble derimot utviklet av Domenico Melegatti, som revidert den gamle oppskriften ved å fjerne glasur, rosiner og pinjekjerner (fordi de hindret kaken i å heve) for å legge til smør, gjær og flere egg. Navnet pandoro ble patentert av Melegatti selv, basert på den gamle tradisjonen hvor adelsfolk dekket brødet med et gullblad.
Panettone er derimot knyttet til lederen Ludovico il Moro fra Sforza-familien. Takket være ham blomstret byen Milano, og ble i renessansen et virkelig kulturelt sentrum. Han huskes også som en av patronene til Leonardo da Vinci, som bestilte det berømte maleriet "Det siste måltid". Legenden forteller at kokken i Sforza-familien ved et uhell brente kaken som var ment for banketten. Toni, en av medarbeiderne, brukte sitt personlige gjær (det var en ganske sjelden substans på den tiden) for å lage en helt ny kake, med mel, egg, sukker, tørket frukt og rosiner, ved å blande blandingen flere ganger. Ludovico il Moro likte resultatet så godt at han kalte det Pan di Toni, et navn som deretter utviklet seg til det moderne "panettone".
Bring italiensk kvalitet til bordet: Spaghetti & Mandolino lar deg motta utmerkede produkter bekvemt hjemme hos deg, med ett klikk. Skynd deg!
✔ Du har lagt til produktet i handlekurven din!
